Dokumentavgift er en statlig avgift på 2,5 % av boligens markedsverdi som betales ved kjøp av selveierbolig. I tillegg kommer tinglysingsgebyr. Til sammen kalles dette gjerne omkostningene ved boligkjøp.

Hva er dokumentavgift?

Dokumentavgiften utløses når skjøtet tinglyses og hjemmelen til eiendommen overføres til deg som kjøper. Satsen er 2,5 % av markedsverdien på tinglysingstidspunktet, ikke nødvendigvis det du betalte. Kjøper du under markedsverdi, for eksempel av familie, beregnes avgiften likevel av full markedsverdi.

Det er kjøperen som betaler. Ved kjøp gjennom megler trekkes avgiften fra oppgjøret og videreføres til Kartverket samtidig med tinglysingen.

Tinglysingsgebyr kommer i tillegg

Du betaler et tinglysingsgebyr per dokument som tinglyses. I 2026 er gebyret 585 kr per dokument (440 kr ved elektronisk tinglysing via megler). Et vanlig boligkjøp med lån utløser to gebyrer: ett for skjøtet og ett for bankens pantedokument.

Fritak – borettslag og nybygg

Kjøper du en borettslags- eller aksjeleilighet, slipper du dokumentavgift helt, fordi du kjøper en andel og ikke fast eiendom. På en leilighet til 4 millioner sparer du da 100 000 kr. Kjøper du nybygg, beregnes dokumentavgiften kun av tomteverdien, ikke av selve bygningen. Overføring mellom ektefeller og arv etter dødsfall er også fritatt.

Dokumentavgift er 2,5 % av markedsverdien ved kjøp av selveierbolig (brukt). Borettslags- og aksjeleiligheter er fritatt. Tinglysingsgebyret er 585 kr pr. dokument (440 kr ved elektronisk tinglysing via megler) – ett for skjøtet og ett for bankens pantedokument. Kjøper du nybygg, beregnes dokumentavgift kun av tomteverdien.

Ofte stilte spørsmål